| Edward
Clive (Trondheim was a world like any other) Edward
Clive Ved første øyekast ser det ut til at galleriet er stengt i snøføyka. Alle utstillingsvinduer er tildekket med avispapir. Ved nærmere ettersyn ser en at det er annonser fra britiske aviser for ulike feriemål verden over: Azorene, Karibien, Zanzibar… Innenfor er rommet dunkelt på grunn av de tildekkede vinduene. På flere plasttildekkede bord ligger nummererte, hvitmalte objekter. De ser ut til å være hentet fra en komplisert maskin, fra et romskip – kanskje er det likene av utenomjordiske gjester! Vi er kommet til en obduksjonsscene, en framtidsarkeologisk undersøkelsesstasjon. Britiske Edward Clive har vært på et opphold ved Lademoen kunstverksted. På forhånd gjorde han et internettsøk og fant informasjon om at Trondheim var navnet på en fjern planet hvor helten i en science fiction-novelle av Orson Scott Cards oppholdt seg i en kortere periode. Teksten som beskriver denne frosne planeten i novellen, blir i utstillingen lest av en messende datastemme. Den gir assosiasjoner til både sakral bønn og gamle science fiction-filmer. Det er spillet mellom det en ser ved første øyekast og det en oppdager ved nærmere ettersyn som gjør denne utstillingen interessant: Tar vi objektene nærmere i øyensyn ser vi at de er satt sammen av alt fra inntørkede svabere og bomullspinner til bildeler og drikkeflasker. Clive har omskapt hverdagsting han har funnet til noe fremmed. Han har materialisert den mentale fremmedgjøringen som den reisende opplever. En erkjennelse av at den reisende bærer med seg sitt eget verdensbilde i bagasjen og selv skaper det fremmede. Selve dissekeringen er det publikum som må stå
for. Blikket vårt kan avdekke det gjenkjennelige i det fremmede.
Vi må lære å kjenne igjen det kjente når det bærer
en fremmed form. |